En av momentene som etter min mening er mest sentralt er selve grunnbegrepet digital kompetanse. Det er et basalt utgangspunkt å kunne definere hva som ligger i begrepet for å skaffe seg et utgangspunkt for tilnærmning og tanker om hvordan IKT skal fungere i skolesammenheng. Det er åpnebart at begrepet er komplekst og inneholder flere dimensjoner. O.Erstad mener at digital kompetanse i et spenningsfelt mellom skole/ fritid, formell/uformell læring, mediekultur/ institusjonskultur. Denne type kompetanse er med andre ord noe som svever i mellom flere livsområder. Dette gjør etter min mening fenomenet spennende å utforske videre , men også vanskelig å gripe. Selve kompetansedefinisjonen når det gjelder bruk av digitale medier "indikerer handlingsberedskap og dømmekraft som en kombinasjon av ferdigheter, kunnskaper og holdninger". Dette aspektet må bety at begrepet innehholder flere elementer som krever tenkning og kunnskap om grunnleggende ferdigheter, om de digitale mediene i seg selv, om kunnskapsutvikling innen fagområder , som informasjonskilde og om digital dannelse. At definisjonen inneholder aspekter som ferdigheter og dannelse gjør at man etter min menig må definere fenomenet dynamisk. Altså noe som er i stadig forandring som ikke kan defineres statisk. Et sted i artikkelen nennes det at den digitale kompetanse er brobyggeren mellom det elevene lærer om medier på skolen og bruken utenfor skolen. Det som gjør IKT skolen så spennende og utfordrende er at fenomenet finnes i og utenfor skolen samtidig. Teknologien finnes å både i institusjonellt definerte settinger og i svært uformelle sammenhenger.
Viderere synes jeg begrepet media literacy er interessant i artikkelen nevnes visuell, computer, informasjon og nettverks littearcy som aspekter som går inn i en slik definisjon. Disse aspektene er spennede kunnskapsområder eller talenter som må utvikles for å kunne utvikle didgital kompetanse. I skolesammenheng synes jeg det ville være spennende å lage tilnærminger for opplæring innen disse litteraciene.
Av begreper jeg ønsker å huske er digital dannelse og begrepet teknokultur. Dette er også dynamiske begreper som etterhvert må fylles med innhold. Av O . Erstads artikkel leser jeg at digital kompetanse er et svært sammensatt og innholdsmessig komplisert begrep, på en måte kan man få inntrykk av begrepet rommer alt og ingenting. På den annen side ligger det en spennende utfordring ved at begrepet som sagt er dynamisk og må få sin substans over tid. Det er bla annet nenvt i artikkelen at IKT, internett etc er en ny teknologi. Det virker som for meg som man er i startgropa når det gjelder forståelse av hvordan kompetansebegrepet innen dette mediet skal defineres og utformes. Litt uklart og spennende på en gang.

Her ligger powerpointpresentasjon
https://files.itslearning.com/data/ntnu/38969/Powerpoint%20presentasjon.ppt

it's learning 3.3

it's learning 3.3

Om digital kompetanse

Det jeg primært er interessert i er mer basale spørsmål når det gjelder didgital kompetanse. Dette reflektrerer forsåvidt mitt eget ståsted på dette feltet. Jeg underviser også fremmedkulturelle elever som også stort sett trenger en grunnleggende formidling av hvordan man ken bruke IKT som læringsverktøy. Det momentet som jeg ønsker å fokusere på i Ola Erstads artikkel er altså "Hva er digital kompetanse" .
O. E definerer i innledningen digital kompetanse som " noe som ligger i spenningsfeltet mellom 1. skole og fritid 2. formell og uformell læring 3. mediekultur og institusjonalisert læring.
Digital kompetanse er altså noe som ikke kan knyttes til noe bestemt situasjoner men er en ferdighet som kan benyttes og utvikles både i rent formelle og uformelle sammenhenger. Kanskje ikke minst det siste . Min erfaring som kan illustrere dette er mine fremmedkulturelle elever som i svært liten grad benytter IKT til spill og underholdning , dette fører igjen til at de mangler endel grunnleggenede ferdighter når det gjelder å benytte IKT.

Blogg for uke 47

Har nå hatt mine første praksistimer i samfunnsfag, nærmere bestem historie. Temaet er 2. verdenskrig. Har vært en litt tankevekkende opplevelse. Min elevgruppe består stort sett av voksne fremmedspråklige samt et par tre norske voksne som skal ta grunnskoleeksamen. Det mest slående innen historiefaget er at preferansene for elevene er helt annerledes eller enn det man er vant til i den ordinære grunnskolen. Elevene mine forbinder ikke nødvendigvis noe med 2. verdenskrig eller et persongalleri som Hitler, Stalin osv . Utrfordringen min blir å skape en slags logikk og skape en fortelling samt å forklare hendelsen 2.verdenskrig i fra et vest-europeisk perspektiv. I tillegg er det satt av desperat liye tid til å gjennomgå dette iht timeplanen. Strever derfor med å gi en grov forenkling av fenomenet uten at det skal bli for lettbeint. Får endel perspektiver som lærer på det relative i historieoppfattning og at forståelsen for faget er fullstendig avhengig av hvilket ståsted man har geografisk og kulturelt.

Ferdig med 2. samling, er vel ganske fornøyd med utbytte rent faglig. Må innrømme at jeg har mer sans for de mer konkrete tilnærmingene på denne utdanningen som didaktikk i samfunnsfag for mitt vedkommende, samt ikt -faget. Pedagogisk teori blir for meg en ganske grautete affære med mye idelle fordringer og begrepsonani. Har også begynt på praksis på arbeidsstedet mitt. Jobber også endel med arbeidskravene, føler at nå er det mye å gjøre på studiet. Håper at jeg gradvis skal greie å få hodet over vannet å få litt mer oversikt etterhvert.

Tanker om Ikt

Tanker om Ikt

Oppgave 3

Mitt første møte med denne bloggingen er vel at jeg synes at dette er en uttrykks -og kommunikasjonsform som jeg føler egentlig ikke angår meg helt. Jeg kan helt klart se for meg at denne formen for kommunikasjon kan være praktisk i mange henseender i en udervisningssituasjon . Men må ærlig innrømme at jeg er ihvertfall skrudd sammen sånn at det jeg ikke har praktisk nytte av i hverdagen blir heller lavt prioritert fra min side. Det er vel mulig at jeg befinner meg på et litt primitivet nivår når det gjelder bruk av ikt. Jeg anvender stort sett tekst det basale tingene som tekstbehandling e-mail og internett, både i arbeidssituasjonen og i fritiden. Men som sagt når jeg ikke føler at ting har en praktisk og eller hensiktemessig funksjon for meg får jeg litt problemer med å mobilsere den motivasjon jeg helt sikkert burde ha hatt for å bruke blogging mer aktivt. Holder selvfølgelig døra på gløtt for at jeg i løpet av dette kurset skal bli fenget og oppdage mulighetene og bli mer stimulert og motivert til å gå mer inn i blogging som kommunikasjonsform.